Om ekstremisme, kausalitet og kraft

Margit Vea har svart på kritikken jeg kommer med Aftenposten i flere kanaler; Haugesunds Avis, Facebook og i et blogg-innlegg. Det siste handler mer om saken enn om å redde barn i fattige land. Vea reagerer på å bli kalt ekstremist.

Ekstremisme

Babymat er et populært tema. Da jeg opprettet bloggen min for syv år siden var det ikke så vanlig å lage maten selv. I løpet av de siste årene har det blitt mange som snakker høyt om å lage mat selv og farene ved å ikke gjøre det. Normalen har flyttet seg! Når jeg snakker med foreldre er det flere som unnskylder seg for at de kjøper mat på butikken, og det er uheldig!
Dersom holdninger til babymat er en skala fra «bare kjøpe» til «bare hjemmelaget» befinner Vea seg i ytterpunktet av den skalaen. Og det er langt mellom ytterpunktene. Det er rom for å velge å bare kjøpe, kjøpe mye og lage litt, kjøpe litt og lage mye eller bare lage babymaten selv. Det er ikke faglig belegg for å si at det ene valget gir helsefordeler over det andre, men nettopp helsefordelene er det som ofte benyttes i hjemmelaget babymat propaganda.
Det er ikke ekstremt å benytte kraft i matlaging, det gjør jeg også når jeg skal lage ekstra smakfull mat! Men jeg oppfatter det som ekstremt å putte det på en tåteflaske sammen med tran og aprikosjuice – det er et ytterpunkt på skalaen. Og at det er alminnelig med kraft i alle kulturer og over hele kloden gir ikke legitimitet til helsepåstandene, heller ikke at Berit Nordstrand sier at det er sånn.

Kausalitet

Background image created by Mindandi - Freepik.com

Kausalitet er en festbrems når det kommer til helsepåstander. Kausalitet handler om årsakssammenhenger, og når det kommer til helseeffekter av kraft er det et gedigent kausalitetsproblem!
At kraft inneholder næringsstoffer som benyttes av kroppen i ulike fysiologiske prosesser betyr ikke at vi kan sette likhetstegn mellom å drikk kraft og oppnå styrket tarmslimhinner eller bedre leverfunksjon. På vei fra tåteflasken til tarmen og leveren vil kroppen fordøye kraften. Fordøyelsen vår er fin, for den diskriminerer ikke mellom ulike matvarer. Næringsstoffer fra kraft blir behandlet på akkurat samme måte som næringsstoffer fra annen mat – kroppen benytter dem der de trengs. Det kan være i tarmen – eller helt andre steder.
At noen som har servert sine babyer kraft opplever en bedring på et problem gir heller ikke legitimitet til helsepåstander. Det er en anekdote! Flott at det virker for dem det gjelder, men her er det mange andre faktorer som kan ha påvirket resultatet; hva annet har babyen spist? ammes babyen? – i så fall hva har mor spist? har babyen blitt eldre? har babyen sovet bedre? Og så videre. Det er nettopp derfor vi trenger forskning! Og mens vi venter på forskning så må vi ikke selge skinnet før bjørnen er skutt!
I dag er det veldig lite forskning på kraft, og eksisterende forskningen gir ikke rom for å selge noen helseeffekter. I 1934 ble det slått fast at kjøtt- og grønnsakskraft ikke har veldig bra næringsverdi (1). En studie har vist at kyllingsuppe basert på kraft kan redusere tetthet i nesen, men ikke mye mer enn å drikke varmt vann – og studien er bare utført på 15 personer (2). Når det gjelder effekt på immunforsvaret er den bare vist i en glasskål i et laboratorium (3), altså ikke i levende mennesker – og levende mennesker er litt mer komplekse enn en petriskål. Til sist har vi en relativt ny studie som viser at kraft heldigvis ikke inneholder mye tungmetaller, men samtidig er den også jernfattig (4).

Kraft og butikkmat

Det er flott at Vea ønsker debatten om spedbarnsernæring velkommen! Jeg oppfatter det ikke som et problem at foreldre baserer spedbarnas kosthold på industriprodusert babymat. Jeg tror at flere foreldre i dag opplever at de ikke gjør det godt nok om de ikke lager alt selv, eller at de ikke strekker til. Overformidling av hjemmelaget babymat er med å bidra til stigma og opplevelse av å ikke mestre babymaten. Våre holdninger til mat arves av barna våre (5). Dersom de holdningene blir preget av irrasjonell frykt for vanlig mat kjøpt på butikken og en søken etter uoppnåelige helsegevinster står vi i fare for å oppdra en generasjon der folkesykdommene blir helseangst og ortorexi.
Kraft i seg selv er ikke et problem, det er en ingrediens. Og jeg har ingen problemer med at det benyttes i mat, men når kraften drikkes fra en tåteflaske – da tar den unødvendig plass i magen. Vea opplever at kommunikasjonen rundt denne saken er skadelig og en kilde til å gjøre foreldre utrygge. Helsedirektoratets råd er enkle og greie; før barnet blir ett trenger det ikke annen drikke enn morsmelk-/erstating og vann. Det er ikke forvirrende – det er tydelig! Næringsdrikk basert på kraft er unødvendig!


REFERANSER
1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1975347/
2. https://doi.org/10.1016/S0012-3692(15)37387-6
3. https://doi.org/10.1378/chest.118.4.1150
4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5533136/
5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5533136/